Sol ute, sol i sinneI DET JEG SETTER meg ned for å skrive dette, blir jeg forstyrret. Sol i øynene. Klokka har passert midnatt med et kvarter. Nei, denne sola altså. Dette evinnelige godværet nordpå. Vi husker knapt sist det var dårlig vær. Det har ikke regna siden onsdag. Ut på topptur, aldri surDET HADDE VÆRT ergerlig om jeg skulle stryke med nå. Jeg var jo nesten nede. Jeg kunne se bilen. Skiene mine var likefullt på vei rett mot en dyp råk våren hadde revet opp i en overstadig bekk. Jeg var på vei i nøyaktig samme retning som skiene. Det var ikke den retningen skisporene gikk. De svingte lett og elegant nedover mellom trærne. Jeg hørte smeltevannet slå mot de spisse steinene der nede. Debatt uten midtdelerKJÆRE NETTDEBATTANT! Trodde du virkelig at du skulle få surfe vilt på anonymitetens brusende bølgetopper til evig tid? Gli unna lyset fra den enslige lyktestolpen i den skyggefulle bakgata, trygt gjemt bak ditt megetsigende nick og kryptiske profilfoto? Slik går det i TippeligaenSNART ER DET NM på ski. Denne helga starter Tippeligaen. Tidlig? Jeg skal gi dere tidlig, jeg. Her er Tippeligaen 2011. Ferdig oppsummert. Like greit å bli ferdig med det. Mens vi venter på OddvarJEG STIRRET. På trær. Store, tunge og mørke trestammer. Så langt øyet kunne se. Ingen mennesker, bare trær. OL. 1980. Lake Placid, USA. Det er mange trær i Lake Placid. Jeg satt ytterst på en stol hjemme i stua og stirret på skjermen. Og ventet. Mørke krefter i flat pakkeBEGGE SMILTE. Snakket varmt om det de hadde gjort, men det var noe galt likevel. Vanskelig å sette fingeren på, men det var noe i øynene. Noe tomt og glassaktig. De var ikke seg selv. Noe hadde tatt bolig i dem. Noe mørkt. White christmasJEG HAR INTET RYKTE på meg for å være noe A-menneske. I skrivende stund, klokka viser 0221, ser jeg en dame over gata stå i døråpningen og banke et teppe. Godt at noen har litt fokus på julestria. Les mer…Å gjøre opp statusHvert 14. menneske i verden er på Facebook. Men hvem er vi? Kan Facebook si noe om våre personligheter? Javisst. De 500 millionene på Facebook kan skremmende nok deles inn i 12 grupper. Værsågod. Les mer…Prinsessen og polfarerenDET VAR SENT. Roald Amundsen prøvde å falle til ro. Tunge tanker. Hvorfor skulle han på død og liv prøve å redde den italienske spradebassen Nobile? Aleine? I en blikkboks av et fly. Han tålte jo ikke en gang trynet på den pomadeinnsmurte ballong-jålebukken. Så nå lå han der, den store polfarer. På enkeltrom i Dødsriket Dead & Breakfast. | ||